Amalie begynner i jobb om en måned. Jeg har bare vært i min nåværende jobb i 3 måneder, og er ikke fast ansatt. Jeg vet heller ikke om dette er en jobb jeg vil fortsette i over lengre tid. Og hvem vet hva som skjer om et år eller to? Kanskje vi da ikke har noen jobb i det hele tatt? Hvordan skal vi da ta vare på et barn? «Nei, jeg tror jeg vil vente litt lengre - til livet har blitt litt mer stabilt,» blir min avslutning.
Jeg tenkte mye på denne samtalen i etterkant. Jeg snakket også med en filosofisk praktiker om dette temaet, ettersom jeg tilfeldigvis var i slutten av min egen utdannelse, og samtaler med en erfaren praktiker var påkrevd.
På et tidspunkt stilte jeg meg spørsmålet: «hva skal til for at jeg skal være klar?» Jeg hadde jo sagt at jeg ville vente til livet var stabilt, men når blir det egentlig det? Jeg tror ikke livet mitt kommer til å bli stabilt på den måten jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke fordi liv generelt er slik, men fordi jeg ikke liker å leve et stabilt liv. Jeg kommer alltid til å leve i endring, og hvis det er dette som skal legge føringer på når det passer å få barn, vil det aldri passe.
På den annen side så er det antagelig ikke noe som gjør livet mindre stabilt og skaper mer endring enn å ha barn. Om det er dette jeg liker, vil det å få barn bare gjøre at jeg har enda større mulighet til å oppleve et liv i bevegelse.
Et par måneder etterpå begynner vi å prøve. Noen måneder etter det, gir arbeidet resultater. Resten kan du lese om i andre innlegg.
Foto © Christopher Yardin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar