Fornavn
Mange har spurt: «hva om ikke navnet passer når han kommer ut?» For meg er dette en fjern tanke. Jeg har aldri møtt en person og tenkt «han passet virkelig ikke til navnet sitt. Han burde heller hett Kristian». Hvorfor skulle det være noe annet med en baby?
Kan det være at i de tilfeller hvor folk ombestemmer navnet etter fødsel har de egentlig ikke bestemt seg i utgangspunktet? For meg er det ikke slik at «Albert» er et navn på prøve. Han heter Albert. Jeg har ikke lengre makt til å definere navnet hans, det har allerede begynt å leve sitt eget liv.
Etternavn
Når det gjelder etternavn var det heller ikke så vanskelig. Vi hadde egentlig blitt enige om at han skulle få det etternavnet som passet best til fornavnet, men når fornavnet ble Albert syntes vi at begge etternavnene våre passet like godt. Ettersom Amalie hadde et lite ønske om at han skulle få hennes etternavn, valgte vi det.
Jeg har inntrykk av at mange har et spesielt forhold til etternavn. At det liksom er viktig at barnet får etternavnet til en (eller begge) av foreldrene. Særlig vanlig er det jo at det er fars etternavn som skal overtas. Hva er egentlig hensikten? Å signalisere eiendomsforhold?
Hvis Albert hadde hatt det samme etternavnet som meg, så ville han liksom blitt mer min? Jeg har ikke dette forholdet til mitt eget etternavn. Jeg har samme etternavn som faren min, men det betyr ikke at jeg føler noe mer tilknytning til han enn til moren min. Jeg føler heller ikke at familierekken til faren min er noe «nærmere» enn familien til moren min. Kanskje er felles etternavn en måte å signalisere fellesskap på? I så fall synes jeg det er bedre måter å gjøre dette på.
Dette med at barnet overtar etternavnet til foreldrene, føler jeg ligner litt på at en dame skal ta etternavnet til mannen sin når de gifter seg.
Hadde jeg fått bestemme, hadde Albert fått et helt nytt etternavn. Noe som var spesielt utplukket (på samme måte som fornavnet). Men jeg kan ikke alltid få viljen min ;)
Foto av Albert Einstein © Wikimedia commons
Foto av familietre © vtdainfo
Hvis Albert hadde hatt det samme etternavnet som meg, så ville han liksom blitt mer min? Jeg har ikke dette forholdet til mitt eget etternavn. Jeg har samme etternavn som faren min, men det betyr ikke at jeg føler noe mer tilknytning til han enn til moren min. Jeg føler heller ikke at familierekken til faren min er noe «nærmere» enn familien til moren min. Kanskje er felles etternavn en måte å signalisere fellesskap på? I så fall synes jeg det er bedre måter å gjøre dette på.
Dette med at barnet overtar etternavnet til foreldrene, føler jeg ligner litt på at en dame skal ta etternavnet til mannen sin når de gifter seg.
Hadde jeg fått bestemme, hadde Albert fått et helt nytt etternavn. Noe som var spesielt utplukket (på samme måte som fornavnet). Men jeg kan ikke alltid få viljen min ;)
Foto av Albert Einstein © Wikimedia commons
Foto av familietre © vtdainfo

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar